Jeg har aldri brukt bloggen i dette formålet før, men jeg syns det var verdt et forsøk.
Våre to småtupper har akkurat begynt i barnehagen.
Vi har hatt 1 1/2 uke med innkjøring,
rolige morgener og korte dager.
Det har ikke gått helt som vi har håpet og på mandag begynner jeg i jobb. Jeg er litt fortvilet og tenkte jeg kunne høre om noen har erfaringer å dele...
Begge gråter når jeg går(ikke noe spesielt ved det), nr.1 gråter mye i løpet av dagen og, mens nr.2 klarer å leke og være litt selvstendig til tider.
De sliter med å finne seg til rette, de vil ikke spise no særlig og reagerer veldig på å være sammen med de andre barna og muligens "lyden" som er i en barnehage.
De sovner greit i vogna der nå, og jeg har inntrykk av at de har det fint sammen med hun som er kontaktvoksen.
Det er godt.
De ansatte har funnet ut at de vil ta det rolig, og jentene skjermes fra de andre barna, noe som har gjort at de har spist og drukket noe.
Men i helgen som jeg har gledet meg så til, etter å ha levert de i barnehagen denne uka, har ikke blitt som jeg håpet.
Jeg gledet meg til tid sammen, leke og kose oss.
I stede har de grått ekstremt mye, en annen gråt enn jeg har hørt før, og ikke vært seg selv.
Jeg skal være helt ærlig at jeg føler meg helt blank på hvordan jeg skal møte dette.
Jentene ble født 10 uker for tidlig, og jeg vil ikke legge det til grunn for at innkjøringen i barnehagen har blitt som den har blitt, men det ligger i bakhodet merker jeg.
Etter mange år som ansatt i barnehage er det rart å være på den andre siden som mor, bekymret mor..
Noen som har erfaringer å dele??
Håper alle har en god helg.
Jeg har planer om å komme meg i seng tidlig,
samle all energi jeg kan.
*Smil*
Interiørinnlegg neste gang!!!
