Jeg har aldri brukt bloggen i dette formålet før, men jeg syns det var verdt et forsøk.
Våre to småtupper har akkurat begynt i barnehagen.
Vi har hatt 1 1/2 uke med innkjøring,
rolige morgener og korte dager.
Det har ikke gått helt som vi har håpet og på mandag begynner jeg i jobb. Jeg er litt fortvilet og tenkte jeg kunne høre om noen har erfaringer å dele...
Begge gråter når jeg går(ikke noe spesielt ved det), nr.1 gråter mye i løpet av dagen og, mens nr.2 klarer å leke og være litt selvstendig til tider.
De sliter med å finne seg til rette, de vil ikke spise no særlig og reagerer veldig på å være sammen med de andre barna og muligens "lyden" som er i en barnehage.
De sovner greit i vogna der nå, og jeg har inntrykk av at de har det fint sammen med hun som er kontaktvoksen.
Det er godt.
De ansatte har funnet ut at de vil ta det rolig, og jentene skjermes fra de andre barna, noe som har gjort at de har spist og drukket noe.
Men i helgen som jeg har gledet meg så til, etter å ha levert de i barnehagen denne uka, har ikke blitt som jeg håpet.
Jeg gledet meg til tid sammen, leke og kose oss.
I stede har de grått ekstremt mye, en annen gråt enn jeg har hørt før, og ikke vært seg selv.
Jeg skal være helt ærlig at jeg føler meg helt blank på hvordan jeg skal møte dette.
Jentene ble født 10 uker for tidlig, og jeg vil ikke legge det til grunn for at innkjøringen i barnehagen har blitt som den har blitt, men det ligger i bakhodet merker jeg.
Etter mange år som ansatt i barnehage er det rart å være på den andre siden som mor, bekymret mor..
Noen som har erfaringer å dele??
Håper alle har en god helg.
Jeg har planer om å komme meg i seng tidlig,
samle all energi jeg kan.
*Smil*
Interiørinnlegg neste gang!!!
4 kommentarer:
Uff!
Jeg har desverre ikke noe annet å komme med enn lykkeønskninger! Håper dere kan nyte morgendagen:)
Hei, kjære deg!
Barnehagestart er sjelden lett fra en mors eller fars vinkel..
Barnet mitt(som ikke er prematurt) har gått ett år i en annen bhg, men har nå gått 3 dager i en ny en. Alt har gått overasskende bra, bortsett fra at hun absolutt er veldig mye mer grinete når hun har kommet hjem...
vet ikke om det bare er en slags reaksjon på nye omveltinger? Masse nye inntrykk, nye rutiner, nye både voksne og barn å forholde seg til osv. Jeg óg blir sliten av det..
Usikkerhet på hva som skjer for tiden. Tilpassning til en ny hverdag må læres. De skal lære seg å være alene uten sine aller nærmeste, som alltid har vært der for dem ved både gråt og latter. Barn er forskjellige. Noen barn trenger mer tid enn andre. Jeg har klamrtet meg litt til det. Satser på at hun finner seg selv igjen ganske snart.
Jeg husker første innkjøring i fjor. Da var det ingen som tok skikkelig ansvar (det har jeg skjønt i ettertid, desverre), så hun følte seg ikke ordenlig trygg på noen voksen før i november, da en vikar kom til. Hun var superflink og "tok seg av henne". Det meste av griningen stoppet opp da. Jeg merket at hun plutselig ble seg selv igjen både i bhg og på hjemmebane. Er det flinke voksenkontakter som tar seg godt av dine skjønne, håper jeg og tror, at tiden på å få "tilbake" dine jenter ikke går så tregt som med mi jente. 3 mnd er lenge..
Dette er noen (få) av mine erfaringer ang bhg-start. De kan nok ikke sammenliknes helt med dine, men skrev litt likevel. Bhg-start er i varierende grad, en tøff opplevelse for de fleste barn og foreldre.. Håper du og dine får noen gode dager snart!
Varmer klemmer fra hønemora på Eg som håper dere snart vil komme på en liten middag her hjemme hos oss! <3
Stakkars deg!! Skjønner godt dette er vanskelig som mamma.. Vet ikke om jeg har så mange gode råd å komme med, men bare trøst deg med at dette sikkert ikke kommer til å vare så lenge. Å begynne i barnehage er en stor omveltning i tilværelsen for de små, og forskjellige barn reagerer på forskjellige måter. Men de fleste har en periode med gråting når de blir levert i barnehagen. Enten de første ukene (eller måndene hos noen få..), eller alt ser ut til å gå strålende de første ukene, helt til barnet skjønner at dette ikke bare er en ny spennende opplevelse, men en permanent forandring.. og de får en periode med gråting i ettertid.
For de fleste barn varer ikke gråtingen så lenge, ofte bare noen minutter etter at foreldrene har dratt, og så er det noen som begynner igjen når foreldrene dukker opp igjenn for å hente, mens de ser ut til å ha hatt det helt fint i mellomtiden. (Noe foreldrene ikke ser). Men å gå fra gråtende barn er uansett veldig vanskelig for en mamma.. Håper de går i en avdeling med stabilt personale så de ikke får så mange forskjellige vikarer å forholde seg til.. Vet ikke om det å være prematur spiller inn her, men om de er midt i den verste seperasjonsangst perioden, er det nok spesielt vanskelig..
Lykke til i alle fall, det går nok snart mye bedre :-)
Hei, Caroline! Jeg har ingen særskilte erfaringer på det området, men jeg vil gjerne bare gi deg en klem og si at du har to ufattelig søte jenter! :) Klem fra Astri
Legg inn en kommentar