Jeg trodde ikke det var mulig..

..å trykke på pauseknappen..

Pauseknappen i livet..

Men i dag..

Ja, i dag fant jeg den og den virket!!

Etter uker og måneder med studier og intense timer med øving og skriving..

Etter uker og måneder med frustrasjon, irritasjon, små oppturer,

men lite søvn..

Etter uker og måneder med krevende hverdag hvor ting virket håpløse i blandt..

Etter uker med sykdom og bekymring..

Etter søvnløse netter..

Etter mange felte tårer og lengten etter en pause..

kom det en pause.

1 fantastisk time!

Tiden stod stille!

Musikken fikk sive inn i kropp og sinn.

Spent!

Rørt!

Stolt!

Lettet!

Vemodig!

Mannen(i mitt liv) hadde verdens mest fantastiske Masterkonsert,

og jeg var der med hele meg.

Ikke en tanke ble viet til noe annet enn det jeg satt og opplevde.

Aldri opplevd noe liknende før.

Kanskje sent etter 30 år her i denne verden??

Men glad er jeg, for at jeg fikk oppleve det!

1.Nydelig heklet potteskjuler fra svigermor

2.Skjønne perler på en snor fra lillesøster

3.Fine velluktende pioner fra kjære venner

(Bilder av flere gaver og blomsterhilsner kommer i morgen..)