Når livet stritter litt i mot..

Bruk tid på å like det du ser,

elske det du har,

være der du er.

Den siste tiden har vært litt tung, det føles ut som dagene er litt for mye å bære. Men jeg kommer meg gjennom og klarer å se tilbake på fine stunder fra dagen når jeg legger meg.

Men når jeg står midt oppi det, med en syk liten gråtende jente på armen, og ei til på samme alder som trenger mamma`n sin, men ikke skjønner hvorfor jeg ikke kan leke akkurat nå..da er det ikke lett å tenke at dette klarer jeg. Jeg strekker ikke til. I hvertfall ikke når vi nærmer oss to uker med dette..blir litt hjelpesløs.

Nå sover jentene, og jeg tar meg i å tenke endelig!

Jeg har trillet de i søvn i øsende regnvær etter å ha prøvd en god stund inne.

Nå tenker jeg "Så forfriskende og deilig!"

Turen gjorde meg godt. Musikk på øret og regnvær, sovende og rolige barn.

Utsikt utover sjøen og litt godt med hjem fra butikken.

Jeg er:

Takknemlig for at mamma og kommende svoger kom ned et par dagen og gav litt energi tilbake ved å gi av sin tid.

Takknemlig for søte blomster nabojenta kom med i går.

Takknemlig for fine ting mamma gir meg, som den søte lille pengeveska og den søte turkise boksen.

Takknemlig for gode venner.

Takknemlig for at det snart ser lysere ut..

Ferie, tid og kos sammen med min lille familie.

Alle 4!

For de som fortsatt følger med (ble mye skriveri i dag)

God lørdag!!